Nye tall fra Danmark viser at forskjellen i kostnader mellom robotmelking og andre melkessystemer blir stadig mindre.
Mens det i Danmark for få år siden var en tommelfingerregel at konvensjonelle besetninger med melkeroboter hadde 10 øre høyere kostnader pr. melkeliter, viser tall fra BusinessCheck Kvæg 2018 en forskjell på bare fem øre (DKK). Det danske fagbladet Kvæg skriver i sin omtale av tallene at årsaken til at forskjellen har skrumpet er økte lønnskosnader i andre melkesystemer. Selv om melkerobot betyr høyere kapitalbinding vil forskjellen i produksjonskostnader mellom melkesystemene bli mindre. Siden melkerobot er mer kostbar å anskaffe er kapitalbindingen pr. årsku DDD 8 000 høyere enn for melkestall og DKK 8 650 for karrusell. Dermed må ytelsen opp og arbeidskostnadene ned med robotmelking og det viser seg i praksis. Konvensjonelle besetninger har en avdrått som er 224 kg EKM høyere enn besetningene med melkestall og 92 kg EKM høyere enn besetninger med karrusell. Arbeidstidsforbruket målt i kroner (DKK) pr. årsku er 3 725 i AMS-besetninger, 4 219 i karrusellbesetninger og 4 476 i besetninger med melkestall.
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
