Nå er Buskap nr. 6 lagt ut på nett.
De som ikke har rukket å lese i papirutgaven kan nå lese artiklene og reportasjene på nett. Nr. 6 har artikler om hvor mye det kan være å hente på nye avlsmetoder, som er en aktuell problemstilling med utsikter til kvotereduksjon. Tine trenger mer sommermelk og nå blir det enda mer gunstig å produsere sommermelk for de som har muligheter til det. Seterdriften er ikke død i Norge og i dette nummeret har vi flere reportasjer fra melkeprodusenter som har modernisert setrene. Vi har også reportasje fra Gurostølen der melka til den prisbelønte osten Kronblom kommer fra. Du kan også lese om Idar Håland som driver Håland Kjøtt på Klepp. Han er en skikkelig storfekjøttentusiast - og han foretrekker NRF-kjøtt.
Prøvd søkefunksjonen? Alle Buskap-utgaver siden nr. i 2016 er nå søkbare så har du et faglig spørsmål søk i Buskap (søke-knappen ligger oppe til venstre på åpningssiden. Se åpningssiden
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
