Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Friske kyr bør få flere laktasjoner og behovet for rekruttering av kviger kan reduseres.

Når forskjellen mellom å levere melka på beste og dårligste pris overskrider godt over ei krone så blir det et viktig punkt å ta hensyn til. Kviger som kalver inn på vår/sommer kan gjerne insemineres med REDX for å sikre kvigekalver som er født til rett tid på året. Ved å endre fôringsregime for kvigene kan det og være mulig å knipe en til to måneder av oppdrettstida. Bruksdyrkryssing er et annet tiltak som kan bedre bunnlinja. Selger du oksekalver til liv ved tre måneders alder vil påslaget for en krysningskalv med tung rase være 2 000 kroner (120 kg og 4260 kroner grunnpris NRF x NRF, mens NRF x tung rase gir 6 260 kroner med oppgjørspriser september 2020), mens lett rase gir et påslag på 1 300 kroner. Og kanskje kan det i et fremtidsbilde bli nødvendig å rekruttere en egen liten ammekubesetning hvis forholdstallet senkes. I tillegg skal det være et livdyrmarked for krysningskviger. Fôrer du fram okser sjøl så får du utslaget på bunnlinja kjapt.
Les hele artikkelen i Buskap nr. 7 her
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.