NRF-kviger i en norsk gjennomsnittsbesetning vokser for seint, de kommer dermed unødvendig seint i produksjon, og de har samtidig lavere ytelse enn de har kapasitet til i første laktasjon.
For å få rekrutteringskvigene tidligere i produksjon og samtidig utnytte deres medfødte produksjonskapasitet anbefaler vi å bruke OptiFôr til å styre kvigenes vekst etter en tilvekstkurve hvor de kommer i brunst førte gang ved ca. ni måneders alder. Første brunst er en funksjon av kroppsvekt snarere enn alder, og NRF-kviger kommer i brunst første gang, som sagt, når de veier ca. 280 kg. Videre bør tilveksten styres mot en bekreftet drektighet ved en kroppsvekt på ca. 400 kg og ca. 13 måneders alder. Inseminering kan da startes når kvigene veier ca. 370 kg.
Les hele artikkelen til Ragnar Salte og Gunnar Klemetsdal fra Buskap 8/2020
2.png)
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
