En kronikk i Aftenposten setter søkelys på betydningen antibiotikaresistens har for utfallet av coronapandemien.
Erik Martiniussen, forfatter av boken Krigen mot bakteriene, skriver i en kronikk i Aftenposten 25. mars at en dødelig miks av resistente bakterier og coronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.
Hans poeng er at mange dør av bakterielle sekundærinfeksjoner som ikke lar seg behandle fordi bakteriene er resistenst mot antibiotika. En studie publisert i The Lancet viser at halvparten av dem som døde av viruset i Wuhan i Kina hadde pådratt deg en sekundær bakteriell infeksjon før de døde.
Martiniussen skriver at Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier. Årlig dør nesten 11 000 av denne årsaken, mens tilsvarende tall for Norge er 69. Han skriver videre om et svært høyt antibiotikaforbruk både innen humanhelsevesen og i landbruket i Italia. Generelt er det en sterk sammenheng mellom totalforbruk av antibiotika og utvikling av resistens.
Les kronikken fra Aftenposten her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
