Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
33-årige Jørgen Slettmo i Balsfjord i Troms var nesten ferdig med fjøsbygget til 11,1 millioner da han begynte å gruble på om han skulle endre hele opplegget med gjødselhåndteringa.

– Bygget stod der! Det var bare kort tid til dyra skulle slippes inn på det nye fjøsgulvet. Da kom jeg på nytt tilbake til en artikkel jeg hadde lest om å legge rør på hele kjellergulvet og blåse luft inn i gjødsla. På det tidspunktet var kjelleren helt ferdig og jeg hadde støpt tre store sluser til det tradisjonelle traktordrevne røre-opplegget. Men der og da kastet Jørgen Slettmo rundt på planene. – Jeg ombestemte meg! Dristig, ja vel, men vi fikk det til. Løsningen kosta 310 000 kroner ekstra, men i det lange løp er det lønnsomt. Ca. 20 norske fjøs har dette systemet. Det kalles Dairypower Slurry Aeration. Det er Fjøssystemer A/S som har levert. De gutta brukte bare noen få dager på å montere hele systemet nede i kjelleren.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 5
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.