Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
33-årige Jørgen Slettmo i Balsfjord i Troms var nesten ferdig med fjøsbygget til 11,1 millioner da han begynte å gruble på om han skulle endre hele opplegget med gjødselhåndteringa.

– Bygget stod der! Det var bare kort tid til dyra skulle slippes inn på det nye fjøsgulvet. Da kom jeg på nytt tilbake til en artikkel jeg hadde lest om å legge rør på hele kjellergulvet og blåse luft inn i gjødsla. På det tidspunktet var kjelleren helt ferdig og jeg hadde støpt tre store sluser til det tradisjonelle traktordrevne røre-opplegget. Men der og da kastet Jørgen Slettmo rundt på planene. – Jeg ombestemte meg! Dristig, ja vel, men vi fikk det til. Løsningen kosta 310 000 kroner ekstra, men i det lange løp er det lønnsomt. Ca. 20 norske fjøs har dette systemet. Det kalles Dairypower Slurry Aeration. Det er Fjøssystemer A/S som har levert. De gutta brukte bare noen få dager på å montere hele systemet nede i kjelleren.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 5
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.