Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
33-årige Jørgen Slettmo i Balsfjord i Troms var nesten ferdig med fjøsbygget til 11,1 millioner da han begynte å gruble på om han skulle endre hele opplegget med gjødselhåndteringa.

– Bygget stod der! Det var bare kort tid til dyra skulle slippes inn på det nye fjøsgulvet. Da kom jeg på nytt tilbake til en artikkel jeg hadde lest om å legge rør på hele kjellergulvet og blåse luft inn i gjødsla. På det tidspunktet var kjelleren helt ferdig og jeg hadde støpt tre store sluser til det tradisjonelle traktordrevne røre-opplegget. Men der og da kastet Jørgen Slettmo rundt på planene. – Jeg ombestemte meg! Dristig, ja vel, men vi fikk det til. Løsningen kosta 310 000 kroner ekstra, men i det lange løp er det lønnsomt. Ca. 20 norske fjøs har dette systemet. Det kalles Dairypower Slurry Aeration. Det er Fjøssystemer A/S som har levert. De gutta brukte bare noen få dager på å montere hele systemet nede i kjelleren.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 5
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.