Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
33-årige Jørgen Slettmo i Balsfjord i Troms var nesten ferdig med fjøsbygget til 11,1 millioner da han begynte å gruble på om han skulle endre hele opplegget med gjødselhåndteringa.

– Bygget stod der! Det var bare kort tid til dyra skulle slippes inn på det nye fjøsgulvet. Da kom jeg på nytt tilbake til en artikkel jeg hadde lest om å legge rør på hele kjellergulvet og blåse luft inn i gjødsla. På det tidspunktet var kjelleren helt ferdig og jeg hadde støpt tre store sluser til det tradisjonelle traktordrevne røre-opplegget. Men der og da kastet Jørgen Slettmo rundt på planene. – Jeg ombestemte meg! Dristig, ja vel, men vi fikk det til. Løsningen kosta 310 000 kroner ekstra, men i det lange løp er det lønnsomt. Ca. 20 norske fjøs har dette systemet. Det kalles Dairypower Slurry Aeration. Det er Fjøssystemer A/S som har levert. De gutta brukte bare noen få dager på å montere hele systemet nede i kjelleren.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 5
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.