Fokus på fôreffektivitet og kraftfôrregimet over mange år har betalt seg. Det startet med at det ble satt inn kraftfôrvogn i båsfjøset, og nå er regimet videreutviklet med mjølkerobot.
På Hattrem fôres det med rundballer som rives ut av en rundballeriver og kjøres ut med minilaster. De har eget utstyr med kombipresse og høster fôret i godvær. Rett tid-faktor er nøye vurdert, og grovfôret høstes på et fornuftig tidspunkt, ikke for tidlig og ikke for sent. Kyrne spiser alt det grovfôret de klarer. Kristian har søkelys på ugrasfrie enger og tilstreber fornying hvert 5.år. Nedbør er ofte en minimumsfaktor, og i sommer har de gravd ned 2 km med vatningsrør. Her skal det bli mulig å både vatne og kjøre gylle. Kristian gleder seg til møkkjøringa. Nå er det knapt to lass i timen til det arealet som ligger lengt unna.
Les hele reportasjen fra Hattrem i Lesja i Buskap 7/2021 HER
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
