Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Fokus på fôreffektivitet og kraftfôrregimet over mange år har betalt seg. Det startet med at det ble satt inn kraftfôrvogn i båsfjøset, og nå er regimet videreutviklet med mjølkerobot.
På Hattrem fôres det med rundballer som rives ut av en rundballeriver og kjøres ut med minilaster. De har eget utstyr med kombipresse og høster fôret i godvær. Rett tid-faktor er nøye vurdert, og grovfôret høstes på et fornuftig tidspunkt, ikke for tidlig og ikke for sent. Kyrne spiser alt det grovfôret de klarer. Kristian har søkelys på ugrasfrie enger og tilstreber fornying hvert 5.år. Nedbør er ofte en minimumsfaktor, og i sommer har de gravd ned 2 km med vatningsrør. Her skal det bli mulig å både vatne og kjøre gylle. Kristian gleder seg til møkkjøringa. Nå er det knapt to lass i timen til det arealet som ligger lengt unna.
Les hele reportasjen fra Hattrem i Lesja i Buskap 7/2021 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.