.png)
Robotfjøset fra 2019 er bygd med tanke på at mjølkekuavdelingen skal brukes både av ammekyr og melkekyr.
Stine Halvorsen Berg og Stig Marius Øverbø gjenopplivet ei melkekvote som hadde sovet i åtte år da de tok over i 2017. Båsfjøset var nedslitt så det måtte bygges nytt hvis de skulle drive med melk. Med ei lita melkekvote (totalt 113 000 liter i år) er utgangspunktet for et lønnsomt fjøsbyggingsprosjekt vanskelig. Å hive seg på kvotekjøret var uaktuelt for Stine og Stig Marius. Derfor dreide tankene i retning ammekyr i tillegg til melk og planlegge nytt fjøs for kombinert bruk til melkeku og ammeku.
Les hele reportasjen fra Buskap 7/21 HER
2.png)
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
