Robotfjøset fra 2019 er bygd med tanke på at mjølkekuavdelingen skal brukes både av ammekyr og melkekyr.
Stine Halvorsen Berg og Stig Marius Øverbø gjenopplivet ei melkekvote som hadde sovet i åtte år da de tok over i 2017. Båsfjøset var nedslitt så det måtte bygges nytt hvis de skulle drive med melk. Med ei lita melkekvote (totalt 113 000 liter i år) er utgangspunktet for et lønnsomt fjøsbyggingsprosjekt vanskelig. Å hive seg på kvotekjøret var uaktuelt for Stine og Stig Marius. Derfor dreide tankene i retning ammekyr i tillegg til melk og planlegge nytt fjøs for kombinert bruk til melkeku og ammeku.
Les hele reportasjen fra Buskap 7/21 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
