Robotfjøset fra 2019 er bygd med tanke på at mjølkekuavdelingen skal brukes både av ammekyr og melkekyr.
Stine Halvorsen Berg og Stig Marius Øverbø gjenopplivet ei melkekvote som hadde sovet i åtte år da de tok over i 2017. Båsfjøset var nedslitt så det måtte bygges nytt hvis de skulle drive med melk. Med ei lita melkekvote (totalt 113 000 liter i år) er utgangspunktet for et lønnsomt fjøsbyggingsprosjekt vanskelig. Å hive seg på kvotekjøret var uaktuelt for Stine og Stig Marius. Derfor dreide tankene i retning ammekyr i tillegg til melk og planlegge nytt fjøs for kombinert bruk til melkeku og ammeku.
Les hele reportasjen fra Buskap 7/21 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
