Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
Robotfjøset fra 2019 er bygd med tanke på at mjølkekuavdelingen skal brukes både av ammekyr og melkekyr.
Stine Halvorsen Berg og Stig Marius Øverbø gjenopplivet ei melkekvote som hadde sovet i åtte år da de tok over i 2017. Båsfjøset var nedslitt så det måtte bygges nytt hvis de skulle drive med melk. Med ei lita melkekvote (totalt 113 000 liter i år) er utgangspunktet for et lønnsomt fjøsbyggingsprosjekt vanskelig. Å hive seg på kvotekjøret var uaktuelt for Stine og Stig Marius. Derfor dreide tankene i retning ammekyr i tillegg til melk og planlegge nytt fjøs for kombinert bruk til melkeku og ammeku.
Les hele reportasjen fra Buskap 7/21 HER
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.