Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Matheas Amb har tro på at standsvingel er en robust art som tåler både våte og tørre år godt. Erfaringene etter å ha tatt med engsvingel i engfrøblandingene de siste seks årene er udelt positive.
Sommeren 2018 sådde Matheas Amb et gjenlegg på leiearealet på 160 dekar på Store Berg i Ringsaker. Tørke i etableringstida gjorde at hele gjenlegget ble mislykket. Etter et år med høsthvete ble arealet tatt opp på nytt og sådd igjen i 2020. Da valgte Matheas å så ei rein standsvingeleng som ble etablert sammen med hvete til modning. Sorten som ble valgt var Barolex som er en mjukbladet sort (soft line). Matheas sådde egentlig altfor lite frø i henhold til anbefalingene. Det ble sådd 3 kg som ble radsådd sammen med korn. Høsten 2020 var det markvandring for å se på etableringa. Det så veldig bra ut og allerede da ble det konstatert dyptgående røtter.
Les hele reportasjen i Buskap 7/21 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.