Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
Finske melkeprodusenter har klart seg helt uten soya siden 2019. Samtidig er landbruket underlagt EU-forordninger med begrensninger på tilførsel av nitrogen. «Det er mulig», sier fornøyde bønder og rådgivere i nabolandet i øst.
Beslutningen om å kutte ut soya ble gjort i 2018, og finske fôrprodusenter og bønder fikk et år å omstille seg på. For det største meieriet i Finland, Valio, er soyafri fôring et viktig salgsargument. Mange av deres utenlandske industrikunder er interessert i produksjonsmetodene for finsk melk. De får ofte spørsmål om bærekraftssertifisering og om genmodifisert soya benyttes i kraftfôrblandingene. – De blir overrasket når vi forteller dem at våre drøvtyggere ikke spiser soya i det hele tatt, sier Heidi Huttunen i meieriselskapet Valio. Dette er et konkurransefortrinn som er verdt å dra nytte av.
Les hele artikkelen fra Buskap 8/2021 HER
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.