Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Fersk avlsrådgiver møter to ferske mjølkeprodusenter i Valdres. Avlsplan super skal introduseres og Johanna Aglen skal avdekke hvilken type ku som står på ønskelista hos de nye produsentene.

Inne på fjøskontoret er Johanna godt i gang med møtet. Hun viser Gunnar hvordan den genetiske variasjonen er i populasjonen av NRF. Deretter viser hun eksempelokser fra oksekatalogen og poengterer at i noen tilfeller vil det være helt riktig å velge vekk okser som rett og slett ikke passer inn i besetningens driftsopplegg. Eksempler på dette kan faktisk være okser som gir alt for store avkom til et båsfjøs. I et slikt fjøs kan det passe med middel store kyr med jur med gode fester som sitter godt oppunder. Tørrstoffinnhold i mjølka er godt betalt og med begrenset kvote er det viktig å ta ut mest mulig profitt av hver liter.
Les hele reportasjen fra Buskap 2/2021 her
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.