Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
Fersk avlsrådgiver møter to ferske mjølkeprodusenter i Valdres. Avlsplan super skal introduseres og Johanna Aglen skal avdekke hvilken type ku som står på ønskelista hos de nye produsentene.

Inne på fjøskontoret er Johanna godt i gang med møtet. Hun viser Gunnar hvordan den genetiske variasjonen er i populasjonen av NRF. Deretter viser hun eksempelokser fra oksekatalogen og poengterer at i noen tilfeller vil det være helt riktig å velge vekk okser som rett og slett ikke passer inn i besetningens driftsopplegg. Eksempler på dette kan faktisk være okser som gir alt for store avkom til et båsfjøs. I et slikt fjøs kan det passe med middel store kyr med jur med gode fester som sitter godt oppunder. Tørrstoffinnhold i mjølka er godt betalt og med begrenset kvote er det viktig å ta ut mest mulig profitt av hver liter.
Les hele reportasjen fra Buskap 2/2021 her
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.