Forbedret fôring, miljø og avlsframgang har gitt samlet gitt en kostnadsreduksjon på 1 400 kroner pr. okseslakt fra 2002 til 2020.
Tallene som er presentert i artikkelen er fenotypisk utvikling, basert på data fra slakteriene. Den økte tilveksten er summen av forbedre fôring, miljø og avlsframgang. Her kan bøndene, rådgiverne og avlsarbeidet dele honnøren. Hvis vi anslår at reduserte framfôringstid har en verdi på ca. 20 kr per dag får vi 20 kr/dagx70 dager = 1 400 kroner per dyr i kostnadsreduksjon. Hvis vi tar utgangspunkt i at norsk mjølkeproduksjon leverer rett over 80 000 okseslakt per år utgjør dette en kostnadsbesparelse på over 100 millioner kr i 2020 sammenlignet med 2002.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
