Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
I denne episoden av Genopodden har vi besøk av forskningssjefene Eli Grindflek i Norsvin og Håvard Tajet i Geno.

Forskningssjefene i Norsvin og Geno, Eli Grindflek og Håvard Tajet, forteller om genotyping slik både svine- og storfebønder driver med i dag. De forteller også om det å bygge seg opp kunnskap om helt nye teknologier og dukke enda dypere ned i genteknologien. Ole Bjørner Flittie, melkeprodusent på Lesja i Gudbrandsdalen, forteller at han genotyper alle sine hundyr fordi det gir ham god oversikt over det genetiske potensialet hos dyra. - Slik kan jeg sikre meg ei ku som evner å ta opp mye grovfôr, som leverer melk i bøtta og har gode bein og jur, sier han.
Ny episode publiseres den første onsdagen hver måned, og er tilgjengelig både på Spotify, Itunes, soundcloud og Acast. Søk etter Genopodden på den appen du velger å bruke, eller hør på herfra direkte.
Hver episode legges også ut på denne siden
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.