Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
I denne episoden av Genopodden har vi besøk av forskningssjefene Eli Grindflek i Norsvin og Håvard Tajet i Geno.

Forskningssjefene i Norsvin og Geno, Eli Grindflek og Håvard Tajet, forteller om genotyping slik både svine- og storfebønder driver med i dag. De forteller også om det å bygge seg opp kunnskap om helt nye teknologier og dukke enda dypere ned i genteknologien. Ole Bjørner Flittie, melkeprodusent på Lesja i Gudbrandsdalen, forteller at han genotyper alle sine hundyr fordi det gir ham god oversikt over det genetiske potensialet hos dyra. - Slik kan jeg sikre meg ei ku som evner å ta opp mye grovfôr, som leverer melk i bøtta og har gode bein og jur, sier han.
Ny episode publiseres den første onsdagen hver måned, og er tilgjengelig både på Spotify, Itunes, soundcloud og Acast. Søk etter Genopodden på den appen du velger å bruke, eller hør på herfra direkte.
Hver episode legges også ut på denne siden
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.