Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
I denne episoden av Genopodden har vi besøk av forskningssjefene Eli Grindflek i Norsvin og Håvard Tajet i Geno.

Forskningssjefene i Norsvin og Geno, Eli Grindflek og Håvard Tajet, forteller om genotyping slik både svine- og storfebønder driver med i dag. De forteller også om det å bygge seg opp kunnskap om helt nye teknologier og dukke enda dypere ned i genteknologien. Ole Bjørner Flittie, melkeprodusent på Lesja i Gudbrandsdalen, forteller at han genotyper alle sine hundyr fordi det gir ham god oversikt over det genetiske potensialet hos dyra. - Slik kan jeg sikre meg ei ku som evner å ta opp mye grovfôr, som leverer melk i bøtta og har gode bein og jur, sier han.
Ny episode publiseres den første onsdagen hver måned, og er tilgjengelig både på Spotify, Itunes, soundcloud og Acast. Søk etter Genopodden på den appen du velger å bruke, eller hør på herfra direkte.
Hver episode legges også ut på denne siden
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.