Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Geno vil i et treårig forskningsprosjekt registrere reelt fôropptak på så mange kyr i norske fjøs at vi i neste omgang kan selektere for egenskapen i avlsarbeidet på NRF.

— Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske mjølkeprodusenter, forteller prosjektleder Eli Hveem Krogsti. — Kostnader forbundet med fôr utgjør en stor del av de variable kostnadene i mjølkeproduksjonen. Ifølge driftsgranskningene utgjør fôrkostnader over 60 prosent av de variable kostnadene og over 50 prosent av de totale kostnadene på bruk med mjølkeproduksjon. Direkte seleksjon av kyr med forbedret fôreffektivitet kan bidra til å redusere fôrforbruket, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i mjølkeproduksjon. Beregninger viser at en reduksjon i fôrforbruket med 1 prosent vil ha en potensiell kostnads- reduksjon på 41 millioner kroner/år for norsk mjølkeproduksjon.
Les hele artikkelen fra Buskap 3/2021 her
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.