Geno vil i et treårig forskningsprosjekt registrere reelt fôropptak på så mange kyr i norske fjøs at vi i neste omgang kan selektere for egenskapen i avlsarbeidet på NRF.
— Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske mjølkeprodusenter, forteller prosjektleder Eli Hveem Krogsti. — Kostnader forbundet med fôr utgjør en stor del av de variable kostnadene i mjølkeproduksjonen. Ifølge driftsgranskningene utgjør fôrkostnader over 60 prosent av de variable kostnadene og over 50 prosent av de totale kostnadene på bruk med mjølkeproduksjon. Direkte seleksjon av kyr med forbedret fôreffektivitet kan bidra til å redusere fôrforbruket, redusere kostnadene og øke ressursutnyttelsen i mjølkeproduksjon. Beregninger viser at en reduksjon i fôrforbruket med 1 prosent vil ha en potensiell kostnads- reduksjon på 41 millioner kroner/år for norsk mjølkeproduksjon.
Les hele artikkelen fra Buskap 3/2021 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
