Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Forsøk bekrefter at flerårig raigras opprettholder kvaliteten lenger enn timotei.

Blandinger av flerårig raigras (engelsk raigras) opprettholder kvaliteten lenger enn timotei. Dette ser vi etter flere år med prognosehøstinger. Vi har sett tendensen over flere år, men våren 2020 støtta Rogaland fylkeskommune et prosjekt i NLR Rogaland hvor vi tok ut 77 prognoseprøver for å kunne sammenligne kvalitetsutviklinga i praktisk engdrift.
Hensikten var å teste om overgang til raigras vil gi eng som har lavere avlingsnedgang ved vanskelige innhøstingsforhold og dermed utsatt slått. Dette er spesielt viktig siden nedbørsmengdene har økt de siste årene, og er forventet å øke enda mer etter hvert som klimaendringene skyter fart. Vi har også sett at raigras har dominert i intensive grasområder på Jæren, mens timotei dominerer lenger ute i distriktene. Vi tok ut doble prøver fra samme sted fra midten av mai til siste halvdel av juni. En prøve fra raigraseng og en prøve fra timoteieng på samme lokalitet for hver av datoene i prøveperioden. Prøveuttakene var fordelt i store deler av Rogaland, samt Etne.
Les hele artikkelen fra Buskap 3/2021 her
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.