Avlsverdisikkerhet og avlsframgang

Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Det å auke talet slåttar vil både utnytta meir av vekstsesongen og gi eit meir konsentrert grovfôr. Men med fleire slåttar vil hovudsorten vår, timotei, både bidra lite i ein eventuell tredjeslått og den vil heller ikkje tole intensiv drift og vil fort gå ut i enga.
NIBIO hadde mellom 2015 og 2019 eit forsøksfelt på Fureneset i Sogn og Fjordane der dei såg på ulike frøblandingar i både to- og treslåttssystem. Er det nokon erfaringar derfrå me kan læra av? Forsøket viste at ved tre slåttar vart timoteimengda redusert slik at timoteien i 4. engår utgjorde under 50 prosent av tørrstoffavlinga til tross for at timoteien i frøblandinga utgjorde opp mot 70 prosent.
Les hele artikkelen fra Buskap 3/2021 her
Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Ni besetninger med ulike fôringsopplegg har vært med i prosjektet som har vart i fire måneder. Totalt ca. 150 kalver vært med i utprøvinga.
I 2018 publiserte Buskap ein artikkel om «Bolus som tilskudd av mineraler og vitaminer» og her er ei oppdatering av den oversikten. I tillegg har underteikna laga ei oversikt over teikn på mineral og vitaminmangel hjå storfe, sjå tabell 1.
Her kommer uansett noen betraktninger og påminnelser om gjøremål før og i beiteperioden.
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?