Det å auke talet slåttar vil både utnytta meir av vekstsesongen og gi eit meir konsentrert grovfôr. Men med fleire slåttar vil hovudsorten vår, timotei, både bidra lite i ein eventuell tredjeslått og den vil heller ikkje tole intensiv drift og vil fort gå ut i enga.
NIBIO hadde mellom 2015 og 2019 eit forsøksfelt på Fureneset i Sogn og Fjordane der dei såg på ulike frøblandingar i både to- og treslåttssystem. Er det nokon erfaringar derfrå me kan læra av? Forsøket viste at ved tre slåttar vart timoteimengda redusert slik at timoteien i 4. engår utgjorde under 50 prosent av tørrstoffavlinga til tross for at timoteien i frøblandinga utgjorde opp mot 70 prosent.
Les hele artikkelen fra Buskap 3/2021 her
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
