Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Jørgen Helset på Hellesylt i Stranda har med rådgjevingsavtale auka fôrproduksjonen kraftig.
— At vi har gått frå ein situasjon med knapt om fôr til ein mjølkeproduksjon på 380 tonn der vi var nøydd å selje 21 spedkalvar; til vi no har nok fôr til ein mjølkeproduksjon på 470 tonn og må selje færre kalvar, tek Jørgen Helset som eit bevis på at ein rådgjevingsavtale med Landbruk Nordvest har betalt seg. Å bli utfordra er berre positivt. - Det er betryggande å ha ein å vende seg til som sit med den kunnskapen du har bruk for, seier Jørgen Helset. - Det er lett å bli gåande i same tralten og ikkje opne seg for endringar og forbetringar. - Det å ha ein dialog og bli utfordra, er berre positivt, seier han.
Les hele reportasjen i Buskap 3/2021 her
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.