Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Nye tanker slår dype røtter på Vinstra På søken etter lett utstyr, lave turtall, arter med røtter i ulik dybde og et høstetidspunkt som gir høg nok fordøyelighet og proteininnhold slik at det kan kombineres med kraftfôr med mest mulig norsk korn. Gleden er å utvikle, teste og endre.
Øyvind Sandvold sier det er jordbruk som er hans store interesse. Det å pløye jorda, få den perfekte pløgsla det gir arbeidsglede. Det å blande si engfrøblanding basert på egen kompetanse og tro på at det vil gi ei bedre eng enn forrige gang han pløyde opp. Hos Norgesfôr på Vinstra strekker de seg langt for å hjelpe bonden på Solbjør. De lytter, rister kanskje på hodet, men er og smertelig klar over at det slike bønder, foregangsbønder som tør å teste, ta sjanser for så å reise seg på nytt for å ta nye sjanser. På møterommet over fjøset med utsikt over Gudbrandsdalen på sitt beste er temaene mange… — Sjå her, sier Øyvind og viser meg Vaderstadkatalogen. Vaderstad har egen katalog som beskriver jordarbeiding med utdypende stoff for eksempel om meitemark, sopp og drenering. Øyvind kaller den jordbibelen og han bruke gjerne tid på å studere hvordan jordarbeidingsutstyr stilles inn.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 3/2021 her
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.