Nye tanker slår dype røtter på Vinstra På søken etter lett utstyr, lave turtall, arter med røtter i ulik dybde og et høstetidspunkt som gir høg nok fordøyelighet og proteininnhold slik at det kan kombineres med kraftfôr med mest mulig norsk korn. Gleden er å utvikle, teste og endre.
Øyvind Sandvold sier det er jordbruk som er hans store interesse. Det å pløye jorda, få den perfekte pløgsla det gir arbeidsglede. Det å blande si engfrøblanding basert på egen kompetanse og tro på at det vil gi ei bedre eng enn forrige gang han pløyde opp. Hos Norgesfôr på Vinstra strekker de seg langt for å hjelpe bonden på Solbjør. De lytter, rister kanskje på hodet, men er og smertelig klar over at det slike bønder, foregangsbønder som tør å teste, ta sjanser for så å reise seg på nytt for å ta nye sjanser. På møterommet over fjøset med utsikt over Gudbrandsdalen på sitt beste er temaene mange… — Sjå her, sier Øyvind og viser meg Vaderstadkatalogen. Vaderstad har egen katalog som beskriver jordarbeiding med utdypende stoff for eksempel om meitemark, sopp og drenering. Øyvind kaller den jordbibelen og han bruke gjerne tid på å studere hvordan jordarbeidingsutstyr stilles inn.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 3/2021 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
