Landbruksungdom med hjerte for dyr, natur og matproduksjon setter klima- og bærekraftsarbeid høyt på agendaen. – Vi skal dra vår del av lasset, men også snakke mer om klimaarbeidet vi allerede gjør.
Det er ingen tvil om at landbruksungdom er en grepa gjeng. De vi snakker med forteller at de har valgt agronom- og naturbruk- og landbruksutdanning for å få en variert skolehverdag med både praksis og teori. Engasjementet de har for dyr, natur og matproduksjon er til å ta og føle på. I tillegg står engasjementet for klima, bærekraft og ressursbruk høyt på agendaen. Som i landbruket ellers sitter generasjonsrefleksen i ryggmargen på dem. Og det er her vi også finner klimaengasjementet; mulighetene til neste generasjon skal ikke svekkes.
Les hele reportasjen i Buskap 3/2021 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
