Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Landbruksungdom med hjerte for dyr, natur og matproduksjon setter klima- og bærekraftsarbeid høyt på agendaen. – Vi skal dra vår del av lasset, men også snakke mer om klimaarbeidet vi allerede gjør.
Det er ingen tvil om at landbruksungdom er en grepa gjeng. De vi snakker med forteller at de har valgt agronom- og naturbruk- og landbruksutdanning for å få en variert skolehverdag med både praksis og teori. Engasjementet de har for dyr, natur og matproduksjon er til å ta og føle på. I tillegg står engasjementet for klima, bærekraft og ressursbruk høyt på agendaen. Som i landbruket ellers sitter generasjonsrefleksen i ryggmargen på dem. Og det er her vi også finner klimaengasjementet; mulighetene til neste generasjon skal ikke svekkes.
Les hele reportasjen i Buskap 3/2021 her
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.