Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Avlsverdien forteller om det genetiske potensialet til dyret, men biologiske effekter og miljøet rundt vil avgjøre hvor mye av dette som tas ut.
Av og til kan en oppleve at avlsverdien ikke alltid stemmer med det vi ser i fjøset også etter vi har genotypet dyret og fått resultater. Det kan for eksempel være ei kvige med høy indeks på mjølk som du har store forventninger til, som viser seg å ikke prestere i det hele tatt. Eller kanskje du har genotypa gromkua i fjøset som er i 7. laktasjon, aldri har vært sjuk eller hatt omløp og ellers er ei robust og god ku, men så ender hun opp med en avlsverdi som har minustegn foran. Hvordan kan dette ha seg?
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.