Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Avlsverdien forteller om det genetiske potensialet til dyret, men biologiske effekter og miljøet rundt vil avgjøre hvor mye av dette som tas ut.
Av og til kan en oppleve at avlsverdien ikke alltid stemmer med det vi ser i fjøset også etter vi har genotypet dyret og fått resultater. Det kan for eksempel være ei kvige med høy indeks på mjølk som du har store forventninger til, som viser seg å ikke prestere i det hele tatt. Eller kanskje du har genotypa gromkua i fjøset som er i 7. laktasjon, aldri har vært sjuk eller hatt omløp og ellers er ei robust og god ku, men så ender hun opp med en avlsverdi som har minustegn foran. Hvordan kan dette ha seg?
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.