Avlsverdien forteller om det genetiske potensialet til dyret, men biologiske effekter og miljøet rundt vil avgjøre hvor mye av dette som tas ut.
Av og til kan en oppleve at avlsverdien ikke alltid stemmer med det vi ser i fjøset også etter vi har genotypet dyret og fått resultater. Det kan for eksempel være ei kvige med høy indeks på mjølk som du har store forventninger til, som viser seg å ikke prestere i det hele tatt. Eller kanskje du har genotypa gromkua i fjøset som er i 7. laktasjon, aldri har vært sjuk eller hatt omløp og ellers er ei robust og god ku, men så ender hun opp med en avlsverdi som har minustegn foran. Hvordan kan dette ha seg?
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
