Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Undersøkelse gjennomført av SIFO viser at stadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag.
– De fleste stoler på at produksjonsdyr og oppdrettsfisk i Norge lever under gode forhold, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge, som har gjort undersøkelsen sammen med Alexander Schjøll. Likevel mente mange at dyrevelferden for dyrene vi spiser bør beskyttes bedre. Særlig gjaldt dette for kylling og oppdrettsfisk, men også gris. – Hele syv av ti mente at gris bør beskyttes bedre, sier Bugge. – Forbrukerne ønsker at dyra som skal bli mat behandles på en anstendig måte, sier Bugge som en kommentar til nylige avsløringer av dårlig dyrevelferd i enkelte norske grisefjøs.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.