Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Styrke til å tåle motgang
Året 2020 legges til i historieboka med 15 prosent kalvetap og et tjuetalls jurbetennelser. Likevel klarte bonden å ta vare på egen helse og jobbe systematisk for å ta kontrollen tilbake.
Ottesen driver Skauen Gård på Tjøme. Hun tok over gården i 2006 og bygde nytt fjøs i 2009 med løsdrift og melkerobot. Kvota ble utvidet til det dobbelte med kjøp., og resultatet uteble ikke. Ytelsen har ligget stabilt mellom 10–11 000 kg EKM de siste 10 årene. Leveransen per årsku fra 9–9 700 liter. Oksene har vokst fra 630- 675 gram per dag med vekter fra 300-360 kg slaktevekt og utslakting ved 15–16 måneder.
Renate beskriver detaljert hendelsesforløpet. Det startet kanskje alt i 2019, men det var utover våren/sommeren i 2020 det toppet seg. Slappe, kraftløse kalver, gjerne med kvit avføring, håravfall og dårlig koordinasjonsevne. Hendelsesforløpet var ulikt året før, da det var store flotte kalver som fikk lammelser.
Les hele reportasjen i Buskap 4/2021 her
Siste nytt
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.