Genetisk framgang for mjølkeproduksjonsegenskapene hos NRF de siste 20 årene tilsvarer en økonomisk forbedring på nesten 400 000 kroner for en besetning med kvote på 200 000 liter.
De siste 20 åra har 305-dagersytelsen økt med 1 760 kg. I gjennomsnitt blir dette 88 kg per år. Inkluderes alle laktasjoner blir gjennomsnittsnivået sjølsagt noe høgere. Genetisk utvikling er beregnet til 1 040 kg, hvilket utgjør 52 kg per år. Det betyr at det i tillegg til stor avlsframgang, har vært en formidabel ytelsesøkning på grunn av driftsopplegg. Stadig flere bønder som har gått over til mjølkerobot og økt fokus på grovfôrkvalitet og ernæringskompetanse er noen årsaksfaktorer.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
