Genetisk framgang for mjølkeproduksjonsegenskapene hos NRF de siste 20 årene tilsvarer en økonomisk forbedring på nesten 400 000 kroner for en besetning med kvote på 200 000 liter.
De siste 20 åra har 305-dagersytelsen økt med 1 760 kg. I gjennomsnitt blir dette 88 kg per år. Inkluderes alle laktasjoner blir gjennomsnittsnivået sjølsagt noe høgere. Genetisk utvikling er beregnet til 1 040 kg, hvilket utgjør 52 kg per år. Det betyr at det i tillegg til stor avlsframgang, har vært en formidabel ytelsesøkning på grunn av driftsopplegg. Stadig flere bønder som har gått over til mjølkerobot og økt fokus på grovfôrkvalitet og ernæringskompetanse er noen årsaksfaktorer.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
2.png)
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
