Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Genetisk framgang for mjølkeproduksjonsegenskapene hos NRF de siste 20 årene tilsvarer en økonomisk forbedring på nesten 400 000 kroner for en besetning med kvote på 200 000 liter.

De siste 20 åra har 305-dagersytelsen økt med 1 760 kg. I gjennomsnitt blir dette 88 kg per år. Inkluderes alle laktasjoner blir gjennomsnittsnivået sjølsagt noe høgere. Genetisk utvikling er beregnet til 1 040 kg, hvilket utgjør 52 kg per år. Det betyr at det i tillegg til stor avlsframgang, har vært en formidabel ytelsesøkning på grunn av driftsopplegg. Stadig flere bønder som har gått over til mjølkerobot og økt fokus på grovfôrkvalitet og ernæringskompetanse er noen årsaksfaktorer.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.