Levetid som egenskap i avlsarbeidet

Tine og Geno setter i en artikkelserie søkelys på levetid og livstidsproduksjon. I denne artikkelen vil avlsarbeidet som utføres på holdbarhet på NRF beskrives.
Brunstegnene ute på beite er litt forskjellig fra når de er inne og da spesielt på bås.
Alle dyr, også mennesker, har en intimsone rundt kroppen og spesielt hode, der de ikke slipper andre innenfor unntatt i helt spesielle tilfeller. Et slikt tilfelle er i perioden rundt brunst for storfe sin del. Det dannes da grupper på to eller flere dyr som er nære hverandre over tid og utveksler sekundære brunsttegn, såkalt SAG (seksuelt aktive gruppe). Slike sekundære brunsttegn kan være kjevehviling, sniffing i området endetarm/kjønnslepper, hodeknuffing og ridning. Noen i gruppa gir oppmerksomhet, såkalte sendere, mens andre i gruppa får oppmerksomhet, såkalte mottakere. Det kan være krevende å se hvilke dyr som sender og hvilke dyr som mottar oppmerksomhet.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
Tine og Geno setter i en artikkelserie søkelys på levetid og livstidsproduksjon. I denne artikkelen vil avlsarbeidet som utføres på holdbarhet på NRF beskrives.
Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær.
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.