Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Brunstegnene ute på beite er litt forskjellig fra når de er inne og da spesielt på bås.
Alle dyr, også mennesker, har en intimsone rundt kroppen og spesielt hode, der de ikke slipper andre innenfor unntatt i helt spesielle tilfeller. Et slikt tilfelle er i perioden rundt brunst for storfe sin del. Det dannes da grupper på to eller flere dyr som er nære hverandre over tid og utveksler sekundære brunsttegn, såkalt SAG (seksuelt aktive gruppe). Slike sekundære brunsttegn kan være kjevehviling, sniffing i området endetarm/kjønnslepper, hodeknuffing og ridning. Noen i gruppa gir oppmerksomhet, såkalte sendere, mens andre i gruppa får oppmerksomhet, såkalte mottakere. Det kan være krevende å se hvilke dyr som sender og hvilke dyr som mottar oppmerksomhet.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
Uavhengig av om du er interessert i avl eller ei; hvis du genotyper NRF-hunndyra i besetningen din har du lagt et godt grunnlag for å tjene mer penger på dyra dine i framtida.