Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Brunst og brunsttegn på beite
Brunstegnene ute på beite er litt forskjellig fra når de er inne og da spesielt på bås.
Alle dyr, også mennesker, har en intimsone rundt kroppen og spesielt hode, der de ikke slipper andre innenfor unntatt i helt spesielle tilfeller. Et slikt tilfelle er i perioden rundt brunst for storfe sin del. Det dannes da grupper på to eller flere dyr som er nære hverandre over tid og utveksler sekundære brunsttegn, såkalt SAG (seksuelt aktive gruppe). Slike sekundære brunsttegn kan være kjevehviling, sniffing i området endetarm/kjønnslepper, hodeknuffing og ridning. Noen i gruppa gir oppmerksomhet, såkalte sendere, mens andre i gruppa får oppmerksomhet, såkalte mottakere. Det kan være krevende å se hvilke dyr som sender og hvilke dyr som mottar oppmerksomhet.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
Siste nytt
Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.