Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Brunst og brunsttegn på beite
Brunstegnene ute på beite er litt forskjellig fra når de er inne og da spesielt på bås.
Alle dyr, også mennesker, har en intimsone rundt kroppen og spesielt hode, der de ikke slipper andre innenfor unntatt i helt spesielle tilfeller. Et slikt tilfelle er i perioden rundt brunst for storfe sin del. Det dannes da grupper på to eller flere dyr som er nære hverandre over tid og utveksler sekundære brunsttegn, såkalt SAG (seksuelt aktive gruppe). Slike sekundære brunsttegn kan være kjevehviling, sniffing i området endetarm/kjønnslepper, hodeknuffing og ridning. Noen i gruppa gir oppmerksomhet, såkalte sendere, mens andre i gruppa får oppmerksomhet, såkalte mottakere. Det kan være krevende å se hvilke dyr som sender og hvilke dyr som mottar oppmerksomhet.
Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her
2.png)
Siste nytt
Friske dyr og fornøgde bønder i nytt fjøs
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Tid for kalv – tid for å lykkast
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Hvordan er holdbarheten på melkekyrne i din besetning?
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.