Brunst og brunsttegn på beite

Brunstegnene ute på beite er litt forskjellig fra når de er inne og da spesielt på bås.

Alle dyr, også mennesker, har en intimsone rundt kroppen og spesielt hode, der de ikke slipper andre innenfor unntatt i helt spesielle tilfeller. Et slikt tilfelle er i ­perioden rundt brunst for storfe sin del. Det dannes da grupper på to eller flere dyr som er nære hverandre over tid og utveksler sekundære brunsttegn, såkalt SAG (seksuelt aktive gruppe). Slike sekundære brunsttegn kan være kjevehviling, sniffing i området endetarm/kjønnslepper, hode­knuffing og ridning. Noen i gruppa gir oppmerksomhet, såkalte ­sendere, mens andre i gruppa får oppmerksomhet, såkalte mottakere. Det kan være krevende å se hvilke dyr som sender og hvilke dyr som mottar oppmerksomhet.

Les hele artikkelen fra Buskap 5/2021 her

Siste nytt

Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta

Bilde …

Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.

Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum

Bilde …

Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.

Sinkufôring kort fortalt

Bilde …

Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.

Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026

Bilde …

Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Bilde …

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».