Hvis Fylkesmannen hadde fått viljen sin i 1995 hadde det ikke vært noen melkekyr igjen i Harangsfjorden i Nordland. Uten melkeproduksjon på Haugen hadde hurtigbåtanløpet fort blitt en saga blott og med det grunnlaget for et lokalsamfunn «bortafor, innafor der ingen trudde nokon kunne bu».
Heldigvis ble det politisk omkamp i fylkestinget i Nordland den gangen og brødrene Paul-Arne og Svein Gaupen fikk tilskudd til å bygge om båsfjøset som hadde huset dyr sammenhengende siden 1883. Produksjonen lå da på 30 tonn melk. Ombyggingen til løsdrift kom i mål under kalkulert pris, og dette ble starten på investeringer i flere etapper fram til dagens fjøs med 27 melkekyr og ei kvote på 262 000 liter. - Det var enten å bygge eller å slutte. Hadde vi ikke fått klarsignal fra Fylkestinget den gangen hadde det ikke vært noen melkeproduksjon her i dag, slår Paul-Arne fast.
Les hele reportasjen fra Buskap 5/2021 her
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
