Danske råd om kalvingsavdelinger

«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Hvis Fylkesmannen hadde fått viljen sin i 1995 hadde det ikke vært noen melkekyr igjen i Harangsfjorden i Nordland. Uten melkeproduksjon på Haugen hadde hurtigbåtanløpet fort blitt en saga blott og med det grunnlaget for et lokalsamfunn «bortafor, innafor der ingen trudde nokon kunne bu».
Heldigvis ble det politisk omkamp i fylkestinget i Nordland den gangen og brødrene Paul-Arne og Svein Gaupen fikk tilskudd til å bygge om båsfjøset som hadde huset dyr sammenhengende siden 1883. Produksjonen lå da på 30 tonn melk. Ombyggingen til løsdrift kom i mål under kalkulert pris, og dette ble starten på investeringer i flere etapper fram til dagens fjøs med 27 melkekyr og ei kvote på 262 000 liter. - Det var enten å bygge eller å slutte. Hadde vi ikke fått klarsignal fra Fylkestinget den gangen hadde det ikke vært noen melkeproduksjon her i dag, slår Paul-Arne fast.
Les hele reportasjen fra Buskap 5/2021 her
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.Ingress