Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Hvis Fylkesmannen hadde fått viljen sin i 1995 hadde det ikke vært noen melkekyr igjen i Harangsfjorden i Nordland. Uten melkeproduksjon på Haugen hadde hurtigbåtanløpet fort blitt en saga blott og med det grunnlaget for et lokalsamfunn «bortafor, innafor der ingen trudde nokon kunne bu».
Heldigvis ble det politisk omkamp i fylkestinget i Nordland den gangen og brødrene Paul-Arne og Svein Gaupen fikk tilskudd til å bygge om båsfjøset som hadde huset dyr sammenhengende siden 1883. Produksjonen lå da på 30 tonn melk. Ombyggingen til løsdrift kom i mål under kalkulert pris, og dette ble starten på investeringer i flere etapper fram til dagens fjøs med 27 melkekyr og ei kvote på 262 000 liter. - Det var enten å bygge eller å slutte. Hadde vi ikke fått klarsignal fra Fylkestinget den gangen hadde det ikke vært noen melkeproduksjon her i dag, slår Paul-Arne fast.
Les hele reportasjen fra Buskap 5/2021 her
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.