Allsidig eng øker avling og reduserer nitrogenbehov
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Tidlig beiteslipp på produktivt beite gir stort beiteopptak i tre måneder. Ytelsen og trivselen øker.
Da Buskap var på leiting etter besetninger med robot og beiting i midten av mai måtte Buskap til Bagn som ligger i Valdres. 21 dager etter at snøen lå på jordet er kyrne i gang med aktiv beiting av friskt beitegras. Få dager senere er det døgnbeiting. Rett utenfor fjøset ligger et beiteareal på 70 dekar, hvorav halvparten er eng og den andre halvparten er vårsådd rug/raigras. Det er 5. året Hølera samdrift sår rug/raigras. Det har svart til forventingene. Rugen er rask om våren og raigraset holder ut utover høsten. Bøndene i Hølera samdrift prioriterer ikke møkk på beite. Arealet er høstpløyd og sås så tidlig som mulig. Det gjødsles med 3 gjødslinger med 20 kg 25-2-6. I tillegg er det pløyd ned husdyrgjødsel på høsten. De har testet ut skålharving av arealet, men plogen er fortsatt den foretrukne redskapen.
Les hele reportasjen i Buskap 5/2021 her
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.