Tidlig beiteslipp på produktivt beite gir stort beiteopptak i tre måneder. Ytelsen og trivselen øker.
Da Buskap var på leiting etter besetninger med robot og beiting i midten av mai måtte Buskap til Bagn som ligger i Valdres. 21 dager etter at snøen lå på jordet er kyrne i gang med aktiv beiting av friskt beitegras. Få dager senere er det døgnbeiting. Rett utenfor fjøset ligger et beiteareal på 70 dekar, hvorav halvparten er eng og den andre halvparten er vårsådd rug/raigras. Det er 5. året Hølera samdrift sår rug/raigras. Det har svart til forventingene. Rugen er rask om våren og raigraset holder ut utover høsten. Bøndene i Hølera samdrift prioriterer ikke møkk på beite. Arealet er høstpløyd og sås så tidlig som mulig. Det gjødsles med 3 gjødslinger med 20 kg 25-2-6. I tillegg er det pløyd ned husdyrgjødsel på høsten. De har testet ut skålharving av arealet, men plogen er fortsatt den foretrukne redskapen.
Les hele reportasjen i Buskap 5/2021 her
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
