Tidlig beiteslipp på produktivt beite gir stort beiteopptak i tre måneder. Ytelsen og trivselen øker.
Da Buskap var på leiting etter besetninger med robot og beiting i midten av mai måtte Buskap til Bagn som ligger i Valdres. 21 dager etter at snøen lå på jordet er kyrne i gang med aktiv beiting av friskt beitegras. Få dager senere er det døgnbeiting. Rett utenfor fjøset ligger et beiteareal på 70 dekar, hvorav halvparten er eng og den andre halvparten er vårsådd rug/raigras. Det er 5. året Hølera samdrift sår rug/raigras. Det har svart til forventingene. Rugen er rask om våren og raigraset holder ut utover høsten. Bøndene i Hølera samdrift prioriterer ikke møkk på beite. Arealet er høstpløyd og sås så tidlig som mulig. Det gjødsles med 3 gjødslinger med 20 kg 25-2-6. I tillegg er det pløyd ned husdyrgjødsel på høsten. De har testet ut skålharving av arealet, men plogen er fortsatt den foretrukne redskapen.
Les hele reportasjen i Buskap 5/2021 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
