Generasjonsintervallets lengde – en nøkkel til stor avlsframgang

En av de viktigste endringene da vi gikk over til GS, var lengden på generasjonsintervallet. For oksefedre har generasjonsintervallet blitt redusert fra ca. sju år til under tre år.

Avlsframgangen har økt de siste 20 årene, og det er spesielt to strategiske endringer som har forårsaket dette. I 2012 blei det innført en førstegenerasjons genomisk seleksjon, GS, på NRF, Denne blei anvendt til å preselektere oksekalver inn til ungoksestasjonen på Øyer. Det førte til at testoksene hadde et høgere nivå enn tidligere. Det andre skiftet kom naturlig nok med full overgang til GS i 2016. Dette påvirka nær sagt alle faktorene i formelen for avlsframgang.

Les hele artikkelen fra Buskap 6/21 her

Siste nytt

Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta

Bilde …

Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.

Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum

Bilde …

Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.

Sinkufôring kort fortalt

Bilde …

Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.

Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026

Bilde …

Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Bilde …

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».