Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Generasjonsintervallets lengde – en nøkkel til stor avlsframgang
En av de viktigste endringene da vi gikk over til GS, var lengden på generasjonsintervallet. For oksefedre har generasjonsintervallet blitt redusert fra ca. sju år til under tre år.
Avlsframgangen har økt de siste 20 årene, og det er spesielt to strategiske endringer som har forårsaket dette. I 2012 blei det innført en førstegenerasjons genomisk seleksjon, GS, på NRF, Denne blei anvendt til å preselektere oksekalver inn til ungoksestasjonen på Øyer. Det førte til at testoksene hadde et høgere nivå enn tidligere. Det andre skiftet kom naturlig nok med full overgang til GS i 2016. Dette påvirka nær sagt alle faktorene i formelen for avlsframgang.
Les hele artikkelen fra Buskap 6/21 her
Siste nytt
Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.