En av de viktigste endringene da vi gikk over til GS, var lengden på generasjonsintervallet. For oksefedre har generasjonsintervallet blitt redusert fra ca. sju år til under tre år.
Avlsframgangen har økt de siste 20 årene, og det er spesielt to strategiske endringer som har forårsaket dette. I 2012 blei det innført en førstegenerasjons genomisk seleksjon, GS, på NRF, Denne blei anvendt til å preselektere oksekalver inn til ungoksestasjonen på Øyer. Det førte til at testoksene hadde et høgere nivå enn tidligere. Det andre skiftet kom naturlig nok med full overgang til GS i 2016. Dette påvirka nær sagt alle faktorene i formelen for avlsframgang.
Les hele artikkelen fra Buskap 6/21 her
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
