Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Fortsatt lite antibiotikaresistens i Norge
I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier
Norm/Norm-vet rapporten for 2020 viser at strategiene mot antibiotikaresistens har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for de som trenger det. NORM/NORM-VET-rapporten er viktig for å dokumentere utviklingen av antibiotikaforbruk og resistens hos mennesker og dyr, og for å evaluere effekten av tiltak.
I 2020 utgjorde salget av antibakterielle veterinærpreparater til landdyr totalt 5 019 kg som er på samme nivå som i 2019. Salget av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende landdyr, inkludert hest, var på 4 659 kg. Data rapportert til Veterinært legemiddelregister (VetReg) viser at til gris, storfe, sau, geit og fjørfe ble det i all hovedsak brukt penicilliner og av disse var det nesten utelukkende beta-laktamseømfintlige penicilliner (benzylpenicillinprokain) som ble benyttet. Fra 2013 til 2020 var det en nedgang i salget av antibakterielle veterinærpreparater som i hovedsak benyttes til de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) på 23 % målt i kg aktivt stoff. Når salget relateres til størrelsen av dyrepopulasjonen, var nedgangen i forbruket 18 %. Til hest ble det i hovedsak brukt trimetoprim-sulfa (oralpasta).
Les hele rapporten her
Siste nytt
Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.