Oppgraderte båsfjøset og bygde nytt til kjøttproduksjon

Mens mange nå er i tanker om hvordan de skal komme fra båsfjøs til løsdrift, valgte Tor Arne Karterud på Skedsmo en annen vri. Han oppgraderte båsfjøset fra 1978 med et nytt melkeanlegg med skinnebane og avtakere for å fortsette melkeproduksjonen der. I 2018 sto et nytt fjøs på 1 000 kvadratmeter klart. Her er Tor Arne i ferd med å bygge opp kjøttproduksjon basert på NRF-krysninger. Det isolerte fjøset med dobbeltrekke og enkeltrekke med liggebåser på ene siden av fôrbrettet og binger med enkeltrekke på andre kan enkelt konverteres til melkefjøs senere. Et talleareal for kalvene er planlagt som et sted der en melkerobot kan plasseres om det blir aktuelt. Nå er det kun melkekua og kalver opptil 2 til 3 måneders alder som er igjen i båsfjøset.

Les hele reportasjen fra Buskap nr. 8/2021 HER

Siste nytt

Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum

Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.

Sinkufôring kort fortalt

Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.

Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026

Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».

Melk og øko-okser

Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.