Tor Arne Karterud vil fortsette melkeproduksjonen i båsfjøset. Med nytt fjøs som nå brukes til kjøttproduksjon har han skaffet seg valgmulighet den dagen båsfjøset ikke lenger kan brukes.
Mens mange nå er i tanker om hvordan de skal komme fra båsfjøs til løsdrift, valgte Tor Arne Karterud på Skedsmo en annen vri. Han oppgraderte båsfjøset fra 1978 med et nytt melkeanlegg med skinnebane og avtakere for å fortsette melkeproduksjonen der. I 2018 sto et nytt fjøs på 1 000 kvadratmeter klart. Her er Tor Arne i ferd med å bygge opp kjøttproduksjon basert på NRF-krysninger. Det isolerte fjøset med dobbeltrekke og enkeltrekke med liggebåser på ene siden av fôrbrettet og binger med enkeltrekke på andre kan enkelt konverteres til melkefjøs senere. Et talleareal for kalvene er planlagt som et sted der en melkerobot kan plasseres om det blir aktuelt. Nå er det kun melkekua og kalver opptil 2 til 3 måneders alder som er igjen i båsfjøset.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 8/2021 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
