Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Avl kan potensielt bidra til å redusere klimagassutslippene fra melkeproduksjon i landbruket med 25 prosent og gi store besparelser i fôrkostnadene.
Geno sine prosjekter med mål om å selektere for økt fôreffektivitet og redusert metangass-utslipp hos NRF-kua, er et bidrag til å nå landbrukets mål om å redusere klimagassutslippet med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter akkumulert i perioden 2021-2030. Sammen med øvrig avlsframgang på egenskaper som blant annet helse og fruktbarhet i NRF-avlen, har vi beregnet avlsarbeidets potensielle bidrag til ca. 25 prosent reduksjon i samme periode. Mer fôreffektive dyr gir også en kostnadsbesparelse for bonden. Beregninger viser en besparelse på vel 40 millioner kroner ved én prosent avlsfremgang på fôreffektivitet.
Les hele artikkelen fra Buskap 7 i 2022 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.