Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Arne Manger vil utnytte mer av proteinpotensialet i graset og redusere kraftfôrregningene.
Arne forteller at han hadde tenkt litt på det, og etter en diskusjon med en kollega med erfaring fra treslåttssystem ble avgjørelsen tatt. Han ringte Ragnhild Sjurgard, som er rådgiver i NLR, med beskjed om at til neste år skulle graset slås tre ganger. Bak beslutningen lå ønsker om å bidra til å øke norskandelen i fôret og spare kraftfôrkostnader. Arne mener det er et enormt potensial for å øke både protein- og energiinnholdet i graset og at det er noe vi må utnytte. Før og gjennom sesongen har han hatt tett oppfølging av Ragnhild og diskutert med fagfolk i Yara og kolleger.
Les hele reportasjen fra Buskap 7 i 2022 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.