Hos Anders Røflo på Røra er det en selvfølge å følge opp melkeprøvetaking hver måned. Melkeprøvene er viktige både for at fellesskapet skal få gode data til avlsarbeidet og for å få god oversikt over egen besetning. Gode rutiner gjør at melkeprøveuttak ikke føles som noe ekstraarbeid.
Når jeg spør Anders Røflo om hvorfor han tar ut melkeprøver er det som kommer aller først at han liker å ha kontroll i fjøset, og melkeprøvene er en viktig bit i det. Han har ikke celletallsmåler på roboten, og celletall kan svinge mye fra måned til måned igjennom laktasjonen til kua, så det å ta ut melkeprøver på et fast tidspunkt hver måned gir god oversikt og er et nyttig verktøy for å følge statusen i besetningen.
Les hele reportasjen i Buskap 7 i 2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
