Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Med 650 båsfjøs med kvoter på 98 000 liter i snitt kan veien fram til 100 prosent løsdrift i Vestland fylke synes lang. Men med videreføring av det vellykkede Mjølkeprosjektet og utvidede rammer for investeringstilskudd fra nyttår, mener sentrale aktører at løsdriftsmålet kan nås uten at fylket taper sin relative andel av melkevolumet.
Stortingets vedtak i 2003 om løsdrift i melkeproduksjonen innen 2024 (senere utsatt til 2034) førte til oppstart av Mjølkeprosjektet i Sogn og Fjordane. Tine hadde med etableringen av Norges største osteproduksjon ved anlegget i Byrkjelo signalisert tro på framtidig melkeproduksjon i fylket. Med små bruk og nesten bare båsfjøs, måtte noe skje for at fylket skulle klare å opprettholde melkevolumet. Prosjektet ble startet i regi av Sogn og Fjordane Landbruksselskap og med assisterende landbruksdirektør Bjørn-Harald Haugsvær som leder av styringsgruppa helt fra starten av var grunnen lagt for et samarbeid som involverte samvirkeorganisasjonene, faglaga og det offentlige.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 8 i 2023 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.