Allsidig eng øker avling og reduserer nitrogenbehov
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Med 650 båsfjøs med kvoter på 98 000 liter i snitt kan veien fram til 100 prosent løsdrift i Vestland fylke synes lang. Men med videreføring av det vellykkede Mjølkeprosjektet og utvidede rammer for investeringstilskudd fra nyttår, mener sentrale aktører at løsdriftsmålet kan nås uten at fylket taper sin relative andel av melkevolumet.
Stortingets vedtak i 2003 om løsdrift i melkeproduksjonen innen 2024 (senere utsatt til 2034) førte til oppstart av Mjølkeprosjektet i Sogn og Fjordane. Tine hadde med etableringen av Norges største osteproduksjon ved anlegget i Byrkjelo signalisert tro på framtidig melkeproduksjon i fylket. Med små bruk og nesten bare båsfjøs, måtte noe skje for at fylket skulle klare å opprettholde melkevolumet. Prosjektet ble startet i regi av Sogn og Fjordane Landbruksselskap og med assisterende landbruksdirektør Bjørn-Harald Haugsvær som leder av styringsgruppa helt fra starten av var grunnen lagt for et samarbeid som involverte samvirkeorganisasjonene, faglaga og det offentlige.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 8 i 2023 HER
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.