Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Med 650 båsfjøs med kvoter på 98 000 liter i snitt kan veien fram til 100 prosent løsdrift i Vestland fylke synes lang. Men med videreføring av det vellykkede Mjølkeprosjektet og utvidede rammer for investeringstilskudd fra nyttår, mener sentrale aktører at løsdriftsmålet kan nås uten at fylket taper sin relative andel av melkevolumet.
Stortingets vedtak i 2003 om løsdrift i melkeproduksjonen innen 2024 (senere utsatt til 2034) førte til oppstart av Mjølkeprosjektet i Sogn og Fjordane. Tine hadde med etableringen av Norges største osteproduksjon ved anlegget i Byrkjelo signalisert tro på framtidig melkeproduksjon i fylket. Med små bruk og nesten bare båsfjøs, måtte noe skje for at fylket skulle klare å opprettholde melkevolumet. Prosjektet ble startet i regi av Sogn og Fjordane Landbruksselskap og med assisterende landbruksdirektør Bjørn-Harald Haugsvær som leder av styringsgruppa helt fra starten av var grunnen lagt for et samarbeid som involverte samvirkeorganisasjonene, faglaga og det offentlige.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 8 i 2023 HER
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.