Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
For Anne og Kristoffer Røren tok tilværelsen en brå vending i april i fjor. Ei sjelden frihelg med skitur på hytta ble brått avbrutt av en telefon fra datteren Helene. Det ble innledningen til et mareritt der store deler av besetningen døde eller måtte avlives på grunn av botulismeforgiftning.
Lørdag morgen ble idyllen brutt da datteren Helene ringer og forteller at ei ku har dødd og ei til var sjuk.Alvoret tiltok utover dagen.Avløseren hadde varslet dyrlegen, og Anne og Kristoffer slo seg til ro med at «slikt kan skje». Utover dagen kom det flere telefoner fra Helene med rapporter fra fjøset og Anne og Kristoffer pakket sammen og dro hjem. I fjøset hadde dyrlegen begynt med intravenøs væsketerapi på de to kyrne som var sjuke da. Ei av disse måtte de etter hvert gi opp og avlive, men fortsatt var det ingen som så for seg hvordan dette skulle utvikle seg.
Les hele reportasjen fra Buskap 1 i 2021 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.