Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Ensarta gjødsling uten justering for avlingspotensialet på det enkelte skifte gir dårlig gjødseløkonomi. Mange kan bedre utbyttet gjennom mer variert tildeling og ved å sikre seg at gjødsla plasseres der den kan betale for seg.
Høge gjødselpriser har satt søkelyset på lønnsom og mer optimal gjødslingspraksis foran kommende vekstsesong. Noen vurderer å redusere gjødselmengdene, mens enkelte påstår at norsk grovfôr tilføres for lite nitrogen. Første prioritet må være å sikre grovfôrgrunnlaget til egen besetning, som for de fleste betyr å gjødsle fôrvekstene nær normalt. Følger du norske gjødslingsnormer til eng, som gir mer nitrogen enn svenske, og en plan utarbeidd i samråd med NLR-rådgiver, vil gjødslinga i gjennomsnitt være «riktig». Spørsmålet er bare: har du vurdert avlingspotensialet for hvert enkelt skifte grundig nok, slik at det er mulig å beregne optimal gjødsling?
Les hele ertikkelen fra Buskap n2. 2 i 2022 HER
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.