Belgisk blå oppdaget for første gang på norsk slakteri

Animalia opplyser at raseregistreringen går tilbake til 2011 og det har siden da aldri blitt registrert slakt med innslag fra denne rasen. Mødrene til oksene var nesten rene Holstein, men med litt NRF. Animalia ser ikke bort fra at det er mørketall når det gjelder innslag av genetikk fra Belgisk blå.

Husdyrnæringen i Norge ønsker ikke bruk av raser med såkalt dobbeltmuskulatur (distruptive gener). Det pågår et toårig pilotprosjekt for å kartlegge omfanget av disruptive gener hos storfe i dagens populasjon. Pilotprosjektet skal også etablere systemer som er tilpasset slakteriene for å avdekke uønsket genetikk.

I Buskap nr. 3 i 2021 skrev Helle Røer fra Animalia en artikkel om dette prosjektet som du kan lese HER

I Buskap nr. 3 (kommer ut i slutten av måneden) kommer en ny artikkel med foreløpige resultater. Vi kan røpe at det i et selektert materiale med dyr ble påvist disruptive gener i 48 av 395 dyr. Ulike former for disruptive gener ble på rasene Simmentaler, Aberdeen Angus, Limousin, Charolais, Blonde d’ Aquitaine og krysninger.  

Siste nytt

Sinkufôring kort fortalt

Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.

Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026

Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».

Melk og øko-okser

Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.

Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet

Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.