Piltingsrud gård har på få år blitt omdannet fra en tradisjonell skogsgård til produksjon av grasfôra anguskjøtt som foredles og selges i egen regi, gårdsturisme og restaurantdrift.
Buskap
Da Siri Ødegaard og Halgrim Rasmus Piltingsrud overtok Piltingsrud gård på østsiden av Begna-elva i Sør-Aurdal i 2005 var det ikke dyr på gården. I tidligere tider hadde det vinterstid vært et yrende liv på gården med skogskarer og hester, men med hogstmaskiner og entreprenører ble den gedigne låven, der eldste delen skriver seg tilbake til ca. 1700, stående tom. I 2015 ble de første dyra kjøpt inn og transformasjonen kunne begynne med ti tomme angusdyr og en okse. I år er det 100 anguskyr som skal kalve, og drifta av jordvegen er under omlegging til økologisk og regenerativ drift.
Les hele reportasjen fra Buskap 4/2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
