Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
I denne episoden av Genopodden snakker vi om hvordan man kan drive en markedstilpasset besetning med avl, sammen med Hilde Tveiten og Lars Byberg Timpelen.
For å levere på samme nivå igjennom hele året har industrien har bruk for mer melk og kjøtt i sommerperioden, og tilpasning til priskurven betyr mye. Ved bruk av kjønnsseparert sæd gir det muligheter til for redusert kvigeoppdrett, med høyere kvalitet. Hilde og Lars gir sine betrakninger på avlsarbeid med søkelys på bruk av REDX og utviklingen videre i næringen.
Genopodden er Genos egen podcast om ku og kalv, avl, fruktbarhet, genetikk og mye av det Geno SA driver med. Rasmus Lang Ree (redaktør i Buskap) og Oda Christensen (kommunikasjonssjef i Geno) er programledere.
Ny episode publiseres den første onsdagen hver måned, og er tilgjengelig både på Spotify, Itunes, soundcloud og Acast. Søk etter Genopodden på den appen du velger å bruke, eller hør på herfra direkte.
Hver episode av Genopodden legges også ut på denne siden
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.