Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Tine har engasjert seg i grovfôrproduksjonen. Norsk melkeproduksjon har mye å hente både på avling, fordøyelighet og proteininnhold. Men lønner det seg å ta ut dette potensialet? Og hvordan påvirker det arbeidsbelastninga?
I denne artikkelen ser vi på hvordan to ulike høstestrategier påvirka grovfôrkostnader, -tidsbruk og -kvalitet. Vi har regna på hvordan de to kvalitetene påvirka resultatene for melkekyrne og totaløkonomien. Bruket i eksemplet tilsvarer snittet av 30 bruk fra Nord-Norge som deltok på Grovfôr 2020. Tidsforbruk ved ulike operasjoner er lik snittet for disse bruka. Produksjonsavhengige kostnader er videre avstemte mot tall fra Mjølkonomi®. For å finne effekten av ulike fôrkvaliteter (som resultat av ulike driftsopplegg) har vi brukt Optifôr®.
Les hele artikkelen fra Buskap 3 i 2022 HER
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.