Avlsverdisikkerhet og avlsframgang
Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Lønner det seg å høste tidligere og ta en ekstra slått?
Tine har engasjert seg i grovfôrproduksjonen. Norsk melkeproduksjon har mye å hente både på avling, fordøyelighet og proteininnhold. Men lønner det seg å ta ut dette potensialet? Og hvordan påvirker det arbeidsbelastninga?
I denne artikkelen ser vi på hvordan to ulike høstestrategier påvirka grovfôrkostnader, -tidsbruk og -kvalitet. Vi har regna på hvordan de to kvalitetene påvirka resultatene for melkekyrne og totaløkonomien. Bruket i eksemplet tilsvarer snittet av 30 bruk fra Nord-Norge som deltok på Grovfôr 2020. Tidsforbruk ved ulike operasjoner er lik snittet for disse bruka. Produksjonsavhengige kostnader er videre avstemte mot tall fra Mjølkonomi®. For å finne effekten av ulike fôrkvaliteter (som resultat av ulike driftsopplegg) har vi brukt Optifôr®.
Les hele artikkelen fra Buskap 3 i 2022 HER
2.png)
Siste nytt
Utprøving av biokull tilsatt i melk til kalv
Ni besetninger med ulike fôringsopplegg har vært med i prosjektet som har vart i fire måneder. Totalt ca. 150 kalver vært med i utprøvinga.
Oversikt over mineral/vitamin-bolus til storfe
I 2018 publiserte Buskap ein artikkel om «Bolus som tilskudd av mineraler og vitaminer» og her er ei oppdatering av den oversikten. I tillegg har underteikna laga ei oversikt over teikn på mineral og vitaminmangel hjå storfe, sjå tabell 1.
Beiteperioden en nøkkelfaktor i kvigeoppdrettet
Her kommer uansett noen betraktninger og påminnelser om gjøremål før og i beiteperioden.
Et innblikk i embryokvigenes hverdag
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?