Er det mulig å dekke store deler av underskuddet av storfekjøtt med å fôre NRF-oksene til høgere vekter?
Hos Jonas Ring på Kolbu leveres det mellom 150 til 200 NRF-okser per år. Og storfekjøttprodusenten er godt fornøyd med hva rasen NRF presterer på slaktekroken. Som spesialisert storfekjøttprodusent må han kjøpe inn NRF-kalver når de er tilgjengelige. Gjennom året er det perioder med underskudd og perioder med overskudd av kalv. Utover våren nå er utbudet av kalv bra og kalvemottaket i det enkle bygget under låvebrua får bra tilsig av kalver. Av natur er Jonas opptatt av marginer og tenker strategi, ressursutnyttelse og potensial i hvert enkelt individ som kommer til gården. Og oksene kan gjerne være opp mot halvåret. Men der går også omtrent grensa for Jonas vil få «satt bingene» på 18 okser så tidlig som mulig.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 4 i 2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
