Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Norsk melkeproduksjon har to sentrale utfordringer: tap av konkurransekraft mot importert vare og tap av oppslutning rundt norsk husdyrhold. Beiting er et tiltak som kan være med på å bedre situasjonen på begge fronter ved å redusere framstillingskostnaden, og samtidig øke legitimiteten ved å vise fram god dyrevelferd.
Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, og ifølge tallene fra Grovfôr 2020 vil dette kunne halvere grovfôrkostnaden i sommerhalvåret.
En annen måte å spare kostnader på er å direktehøste og fôre ferskt gras. En vil da kunne redusere høstekostnaden knytta til ensilering, nett og plast i tillegg til antallet arbeidsoperasjoner. En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum. Direktehøstinga gjør det mulig å spare høstekostnader også på jorda som ligger langt fra fjøset.
Les hele artikkelen fra Buskap 4/2022 HER
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.