På gården Haugen i Austrheimsbygda får 30 skoleelever motivasjon og mestringsfølelse. En eller to dagers avbrekk fra skolehverdagen fylt med dyrekontakt og læring om arbeidsoppgavene på en gård gjør en forskjell for elever som av ulike årsaker faller litt gjennom.
Kari Synnøve og Jan Idar Haugen overtok en gård med båsfjøs til 26 kyr, slaktegris, sauer og pelsdyr for tretti år siden. Parallelt med omfattende Inn på tunet-virksomhet har melkeproduksjonen blitt oppgrader. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 2007 og nå er det 60–65 kyr som skal fylle kvoten på 530 000 liter. Kjøttproduksjonen har økt med etablering av en liten ammekubesetning og bruksdyrkryssing. Dyra er et viktig element i tilbudet til elevene som er på gården en eller to dager i uka. I tillegg til storfe er det litt slaktegris, sauer, hester, kaniner og en rekke fugleslag på gården.
Les hele reportasjen fra Buskap 4 i 2022 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
