Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Brattlendt, nabogrense og bekk tett på fjøset gjorde at Lars Høvren måtte tenke kreativt da han skulle planlegge ombygging av båsfjøset til løsdrift.
Fjøset på Sygard Høvre rett nord for alpinbakkene i Hafjell ble bygd i 1928 og restaurert i 1959 og 1981. Som det framgår av flyfotoet (se side 43) var det ingen tomt som ga stort armslag for utvidelse. Lars Høvren forteller at han lenge var fast bestemt på å ha ett fôrbrett, men at han måtte kompromisse på dette. Løsningen ble å bygge om de to plansiloene ved enden av fjøset til kuavdeling. Utenfor der blir det bygd en fôrsentral på 40 kvadratmeter med åpen løsning til kuavdelingen (se tegninger på side 44).
Les hele reportasjen fra Buskap 5 HER
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.